Klarte endelig å sy en lue som passet som den skulle. En til liten og en til stor, og begge ser ut til å være fornøyde! Disse skal jeg sy mer av!
Om meg
- Anne-Marie
- Ammarie, med ti tommeltotter og frysninger bare av tanken på håndarbeid, har begynt å sy. Ikke bare det, hun elsker det! Hvem skulle trodd! En offisiell takk her til farfar som ikke ga seg da jeg først takket høflig nei til dette Bernina-vidunderet! Og ikke minst, en offisiell takk til mine elskede syklubb-kjærringer som ikke gav opp håpet på meg da det første gang så som mørkest ut! En ny verden har åpenbart seg!
Fiiine luen og søte godklumpen!
SvarSlett