Jeg hadde lyst å lage noe mer av det deilige fløyelsstoffet som ble igjen etter sommerposen. Forsøkte meg på en hjelmlue til lillebror. Ble litt klipping og feiling her og, så fasongen ble ikke heeeelt perfekt, men absolutt brukendes!
Om meg
- Anne-Marie
- Ammarie, med ti tommeltotter og frysninger bare av tanken på håndarbeid, har begynt å sy. Ikke bare det, hun elsker det! Hvem skulle trodd! En offisiell takk her til farfar som ikke ga seg da jeg først takket høflig nei til dette Bernina-vidunderet! Og ikke minst, en offisiell takk til mine elskede syklubb-kjærringer som ikke gav opp håpet på meg da det første gang så som mørkest ut! En ny verden har åpenbart seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar