Ammarie, med ti tommeltotter og frysninger bare av tanken på håndarbeid, har begynt å sy. Ikke bare det, hun elsker det! Hvem skulle trodd! En offisiell takk her til farfar som ikke ga seg da jeg først takket høflig nei til dette Bernina-vidunderet! Og ikke minst, en offisiell takk til mine elskede syklubb-kjærringer som ikke gav opp håpet på meg da det første gang så som mørkest ut! En ny verden har åpenbart seg!
Så mye fint du har laget! jeg har hatt symaskinen min i 5 år og er ikke i nærheten av å være så kreativ - så det må jeg gjøre noe med;) Hvor har du forresten fått tak i de stilige navnelappene? klem fra Anne Therese
Skjønner godt du måtte ha den selv!
SvarSlettÅåå den var fiin! Hadde i grunn passet veldig godt inn her også den der...! Hmm...
SvarSlettSå flink du er.Kanskje er det håp for flere:) jeg har heller aldri vært noen racer med håndarbeid.Hva koster de brødkurvene dine da?
SvarSlettHei,
SvarSlettså gøy med "fremmede" som liker tingene mine!
Send meg en mail :)
Så mye fint du har laget! jeg har hatt symaskinen min i 5 år og er ikke i nærheten av å være så kreativ - så det må jeg gjøre noe med;) Hvor har du forresten fått tak i de stilige navnelappene? klem fra Anne Therese
SvarSlettDen var veldig fin! Skjønner godt at du ville ha den selv.
SvarSlett