Deilig velurbukse til Nikolai! Det gikk NESTEN som en lek, helt til ribben skulle på beina. Takk takk for at Bekkaen var her:)
Om meg
- Anne-Marie
- Ammarie, med ti tommeltotter og frysninger bare av tanken på håndarbeid, har begynt å sy. Ikke bare det, hun elsker det! Hvem skulle trodd! En offisiell takk her til farfar som ikke ga seg da jeg først takket høflig nei til dette Bernina-vidunderet! Og ikke minst, en offisiell takk til mine elskede syklubb-kjærringer som ikke gav opp håpet på meg da det første gang så som mørkest ut! En ny verden har åpenbart seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar